De siste ukene har mediegruppen min og jeg jobbet med et prosjekt. Vi fikk oppgave om å lage en dokumentarfilm av en hverdagshelt i Akershus, i samarbeid med den Kulturelle Skolesekken. Det begynte med litt uenigheter i gruppen, men vi endte etterhvert opp på å ha om Ina Libak. Ina Libak er norges yngste folkevalgte i Averøy kommune. I løpet av prosessen har vi hatt noen problemer med utstyr og redigerings program, men vi endte etterhvert opp med et bra produkt.
pga. noen få tekniske problemer så blir videoen lagt ut litt senere.
I sommerferien har jeg oppholdt meg mest på jobben, slitt for å få mat på bordet. Blod, svette og tårer har oppstått og jeg har så vidt kommet meg igjennom dagen. Neida, jeg jobber på Nille på Vinterbro senteret. Men jeg har faktisk brukt hele sommerferien min på å jobbe.
Utrolig nok så har jeg hatt tid til å dra på kino. Derfor tenkte jeg at jeg kunne fortelle om den ene filmen jeg så: «The Karate kid»
Jeg har egentlig alltid vært fan av karate kid filmene, så når jeg hørte at det skulle komme en ny film, ble jeg kjempe glad.
Og hovedrollen spilles ikke av noen andre en sønnen til selveste Will Smith, Jaden Smith. Vi har ikke sett så mye av Jaden Smith før nå, men i rollen som Dre Parker ble han fort en barnestjerne favoritt. Han gikk over alle forventningene jeg hadde av han. Og han har nå begynt å bygge sin egen karrière i show buisness og står ikke lenger i skyggen av sin far.
Filmen er bygd på den første Karate Kid filmen og handler derfor om det samme. Men selvfølgelig med noen nye ting
som gjør at filmen er mer «moderne». Siden det ikke er gjort noen drastiske forvandlinger fra den første filmen, så ser jeg ikke vitsen i å fortelle hva filmen handlet om siden du mest sannsynlig har sett den. Den største forvandlingen er at handlingen finner sted i Kina i 2010. Jeg synes dette gjorde at filmen ble mye lettere å se på og lettere å relatere og forholde seg til.
Jeg synes at filmen var veldig bra, mye mer enn jeg hadde forventet. Jeg var sikker på at ingen film kunne erstatte den første, og at jeg derfor skulle gå ut med en skuffet følelse, men jeg kan med god samvittighet anbefale denne filmen videre.
The Truman Show er en film fra 1998 som blir brukt iherdig den dag i dag i mediafag rundt om i landet. The Truman Show er en film med mange muligheter for analyser og man ser tydelig hva man burde ha med i analysen sin mens man ser filmen. Denne filmen er en av de filmene du ser flere ganger og oppdager nye meninger og små detaljer hver gang du ser den. Så jeg ville egentlig trodd at når jeg fikk denne oppgaven om å analysere filmen, så ville det være en lett oppgave. (eller jeg mener ikke lett, jeg mener en av de lettere) men der tok jeg grundig feil, etterhvert som jeg så den flere og flere ganger så oppdaget jeg flere og flere ting og jeg la merke til, mer mening og sammenheng hver gang jeg så den. Det ble lettere å forstå filmen og man kunne se all den ekstra jobbingen produsentene og manusforfatteren har lagt inn bare for de små detaljene som faktisk er veldig viktige i mediafaget. Når jeg begynte å lese tidligere analyser av filmen, så fant jeg på denne bloggen, som hjalp meg litt med å få inn meningene mine i analysen, på riktig måte. Her er traileren til filmen, så får du et lite glimt av hva jeg skal prøve å forklare
Ja, så var det analysen, here it goes: Det hele starter med Truman som blir født inn i et studio. Det blir bygd en «verden» rundt han, og Truman er ubevisst stjernen i sitt eget reality show. Livet til Truman er planlagt fra start til slutt, alle rundt han er skuespillere og det er skjulte kameraer som er på 24 timer i døgne, syv dager i uken. Han lever det perfekte liv, men han virker fortsatt ulykkelig, det er kanskje det som ikke er så perfekt han savner?
Hele filmen handler kort sagt om Truman og hans jakt på lykke. Han vet ikke helt hva det er han savner, men han vet at det er noe. Han har en perfekt kone, perfekt hus, perfekt jobb, perfekt liv, men han mangler noe. Han leter etter det ene som gjorde at livet hans ikke var perfekt. Han leter etter hun som var ekte mot han. Jeg mener hun som brøyt alle reglene til regissøren og prøvde å fortelle Truman sannheten, hun som plutselig ble flyttet til Fiji.
The Truman Show ble sett av folk over hele verden, de fulgte med fra han var født helt til siste slutt hvor han gikk ut av studio døra. Folk ble hektet og avhengi av å se på en helt vanlig mann leve livet som alle andre. Hvordan han levde livet sitt i denne perfekt skapte verdenen. Seerne levde seg inn i livet til Truman, det livet som er planlagt for han. Ett eksempel er når Truman har lagt merke til alt det som skjer rundt seg og er klar for å dra fra denne verdenen som er laget for han, og en fast seer av serien sier at han ikke kan dra før han har snakket med kona si. Eller hvor oppspilte seerne blir når Truman går ut fra settet. Seerne elsker å se Truman gå igjennom lykke og sorg, de er med på alt han gjør og de blir påvirket av alle tingene som skjer i livet hans.
Truman's liv var som alle andres, man skulle trodd at han kanskje hadde litt mer drama i livet sitt med tanke på alle seerne han fikk, men nei, han var akkurat som alle andre bortsett fra at Truman ble filmet mens han gjorde hva alle andre gjør til vanlig. Under hele serien så er det fult av skjult reklame, og dette ser vi relativt tidlig i filmen, hvor Truman sitter nede i kjelleren sin og ser på gamle minner osv, så kommer kona ned og begynner å spørre hva som er galt med han og plutselig ser hun inn i kameraet og begynner å snakke om gressklippere. Jeg tror dette var lagt inn i filmen for å vise hvordan «ekte» reality serier ikke er så ekte som man skal ha det til, den skjulte reklamen som ikke bare er i serier, men i filmer også. Så fort man setter seg bevisst på skjult reklame, så finner man det.
Utover i filmen får vi se hvordan Truman gradvis oppdager hele settingen om livet sitt, hvordan han finner ut at hele livet hans har vært basert på en løgn og et manus. Vi får se hvordan han reagerer på løgnen og hvordan hans adoptivfar(produsenten av serien) reagerer når Truman ikke vil være en del av hans egen serie lenger. Produsenten av serien lagde en verden alle ville leve i, han lagde etter hans egen mening, en trygg verden. Men uansett hvor perfekt denne verdenen var, så savnet Truman det som ikke var så perfekt, han savnet det som ikke sto i manuset. Det viser bare at uansett hvor perfekt noe kan virke, så er det forsatt ikke så perfekt. Det viser at vi vil ikke ha noe som er perfekt for alle andre, vi vil ha noe som er perfekt for oss selv. Og jeg tror det er det Truman leter etter.
Til å være en skole film, så synes jeg denne filmen er bra, den viser hvor mye vi lever oss inn i reality serier og den viser alle hemmelighetene bak de seriene vi elsker så mye. Men bare at Jim Carrey har hovedrollen er et stort pluss, han er en av de beste skuespillerne og han og hans teit'het får filmen til å bli morsom, trist og underholdene. Jeg likte filmen og det får en virkelig til å tenke på hva vår tids teknologi er i stand til å gjøre, og det gir deg en liten sånn creapy følelse av at man kan bli overvåket hele tiden uten å legge merke til det. Og hvordan hele livet ditt plutselig ikke er så veldig privat lenger.
Jeg vil bare legge til at Jim Carrey er en av tidenes beste skuespillere og han gjør filmer til det de er, han gjør alt morsomt og ingen slår hans skuespill. Han er virkelig en one of a kind skuespiller som de fleste elsker å se på.
Journalister, reklameskapere og kommunikatører. Ord vi får presset inn i hode for tiden. Forskjellen og likhetene mellom disse tre. Journalister er en som formidler nyheter og opplysninger gjennom aviser, blader, nett, fjernsyn og radio. Reklameskapere er de som lager reklamer(ikke så veldig vanskelig å skjønne etter navnet) Kommunikatører har jeg faktisk ikke helt skjønt hva er, men jeg tror det er en som formidler nyheter raskt, om f.eks køer, sport oppdateringer osv.
Hvis jeg skulle blitt en av disse, så ville jeg blitt journalist, mest fordi de opplever så mye. Jeg liker å skrive, og journalister får dra til nyhetsteder og oppleve virkeligheten. Man får vært i kontakt med andre mennesker og grave etter informasjon. Det er helt genialt for en nysgjerrigper. Man får rett og slett utforsket samfunnet mer. Det er jo interresant og ingen dager blir like. Det virker kjempe spennende. En jobb med så mye variasjon tror jeg hadde passet perfekt til meg.
Bare det at man må være klar på stedet for å bli den først/beste som dekker en sak, gir deg jo en ekstra spennende dag, du vet jo aldri hva du har i vente. Eller tidspress passer meg også perfekt, det får meg til å konsentre meg og gjøre det jeg skal. Kanskje jeg faktisk skal vurdere journalist som et fremtidig yrke?
På mandag var Media klassen på Aftenposten og VG. Det var to helt forskjellige besøk. På VG satt vi inne i et konferanse rom, lærte masse om regler og rutiner i nettavisen. Det var ganske lærrerikt faktisk, men masse visste vi jo fra før av, og jeg tror ikke vi hadde dødd uten den timen med foredrag. På Aftenposten derimot, så så vi først på en liten film, så etter det så gikk vi på sånn rom hvor vi skulle gå og intervju maskiner, sette sammen en video og lage en forside. Vi merket ganske fort at dette ikke var beregnet for videregående elever, det var treigt, og maskinen snakket til oss som om vi var 13 år. Det var helt klart at spillet var beregnet for mindre elever. Det ble nesten kjedelig.
Selv om spillet på aftenposten ikke var fullt så morsomt, så var det bedre å være der enn på VG, mener jeg ihvertfall. Det vara liksom mer planlagt og mer strukturert enn hva det var på VG. Men til slutt, så synes jeg dagen var vellykket, vi lærte jo litt og det var helt klart bedre enn å sitte stuck i klasse rommet i 8 timer.
Igjennom mange tusenvis av år har mennesket laget koder, tegn og konvensjoner. (koder er f.eks et kortstokk spill hvor spillereglene er noe man har blitt enige om, tegn er f.eks den betydningen kortene har i de ulike kortspillene og konvensjoner er de som alltid har samme betydning) Uansett, tegn, symboler, koder og konvensjoner. Det har gått fra forfedrer til forfedrer, og i de forskjellige kulturene så har symboler forskjellige betydninger, og i noen kulturer så kan disse symbolene ha en helt motsatt betydning.
Et veldig bra eksempel på dette, er det stort missforståtte hakekorset. Dette symbolet er nå(etter Hitler å takke) sammenlignet med ondskap, tortur og massedrap. Men i noen kulturer betyr det noe så langt unna de tingene som det går ann. Før nazistene «tok over» symbolet på 1920-tallet, så betydde hakekorset lykke og kjærlighet i vesten helt frem til 1900-tallet. Det er også et tegn som skal representere solens gang på himmelen. Så før tegnet ble ødelagt og nesten umulig å bruke (spesielt i etterkrigstiden) så vil jeg si at dette korset var tegn på noe godt. Du kan lese mer om hakekorset her. Dette er et prakteksempel på hvordan forksjellige kulturer kan missforstå hverandres tegn, eller bruke det til andre ting.
Utdrag fra Mediemøter 1 boka: Kodene henger nøye sammen med kulturen i et samfunn. Vi må derfor kjenne kulturen fullt ut å forstå kodene Det vil si at kulturer har forskjellige tydninger på symboler, koder, tegn og konvensjoner. Jeg har et til eksempel, men er fra boka: I Norge brukes figurer av griser som leketøy og som illustrasjoner i barnebøker, men for en stor del av verdensbefolkning er grisen et urent dyr som ikke kan spises eller avbildes noe sted. Og de som er en del av meningen om at grisen er et urent dyr, reagerer da selvfølgelig på at griser er avbildet på både skole, barnehager, sykehus osv. Tegnet som representerer en gris, forstås ut fra svært forskjellige koder innenfor ulike kulturer.
Poenget mitt i alt dette, er at mange symboler er missforstått og noen kulturer kan rett og slett bli fornærmet av hvordan andre kulturer bruker symboler, tegn og koder på.
Analyse via prosessmodellen: I denne reklamen fra VG kommuniserer mediumet(tv reklamen) med foreldre som venter på dommedagen hvor dette spørsmålet om blomster og bier dukker opp. De fleste foreldre unngår dette, og moren tok derfor opp en avis i håp om at datteren skulle spørre faren istede. Budskapet er at VG er hendig i alle situasjoner og i denne reklamen så var da VG dagens redning.
Analyse via tekstmodellen: Det er bare en måte man kan tolke denne reklamen, og det er at den lille jenta er på vei til å spørre foreldrene sine om blomster og bier. Budskapet i reklamen er at VG vil vise hvor hendig avisa kan være, reklamen viser et eksempel på hvilke situsjoner du kan komme deg ut av ved hjelp av VG.
Forksjellen mellom analysen via prosessmoddelen og tekstmodellen er at i prosessmodellen så blir prosessen i reklamen lagt vekt på, altså den måten reklamen er lagt opp på og hvorfor den er laget sånn. I tekstmodellen så blir det lagt mer vekt på virkningen reklamen har, budskapet og tolkningen av reklamen.
Vi fikk i oppgave om å skrive ett innlegg som var media relatert. Og for å gjøre det ekstra vanskelig, så måtte det ha skjedd i løpet av den siste uka. Den siste uka så har ikke jeg hatt noe medie kontakt eller noen ting, så å finne noe som i det hele tatt lignet litt på oppgaven, var ikke så veldig lett. Men jeg kom på at sist helg så satt jeg å så på One Tree Hill. Da ble en av mine yndlings serier plukket ut til å være i mitt første innlegg.
Så One Tree Hill. Hvem er det ikke som har lyst til å leve i Tree Hill? Hvor kjekke gutter og pene jenter lever, hvor livet er spennende og fantastisk? Jeg vet ikke med dere, men jeg kunne godt ha bodd i Tree Hill. Lettere sagt i Peyton sine sko. Peyton er da favoritten i serien, det er mest fordi hun er så egen, hun er så spessiell og viktigst: hun har verdens kjekkeste kjæreste. Jeg husker når Lindsey var inne i bilde, jeg satt hat på henne helt fra starten av. Det er Peyton og Lucas som hører sammen, Lindsey passet bare ikke inn. Så jeg har alltid heiet på Peyton og Lucas, det er et sånt liv nesten alle jenter drømmer om.
Jeg tror kanskje at jeg skulle skrive om én episode, men jeg så jo 21 episoder. Istede for å da ramse opp hva hver eneste episode handlet om, så tenkte jeg at det er bedre om jeg bare skriver hva jeg synes om serien generelt. Du kan lese mer om One Tree Hill her, og de kan se episdodene fra alle sesongene her.
