The TruMan Show
The Truman Show er en film fra 1998 som blir brukt iherdig den dag i dag i mediafag rundt om i landet. The Truman Show er en film med mange muligheter for analyser og man ser tydelig hva man burde ha med i analysen sin mens man ser filmen. Denne filmen er en av de filmene du ser flere ganger og oppdager nye meninger og små detaljer hver gang du ser den. Så jeg ville egentlig trodd at når jeg fikk denne oppgaven om å analysere filmen, så ville det være en lett oppgave. (eller jeg mener ikke lett, jeg mener en av de lettere) men der tok jeg grundig feil, etterhvert som jeg så den flere og flere ganger så oppdaget jeg flere og flere ting og jeg la merke til, mer mening og sammenheng hver gang jeg så den. Det ble lettere å forstå filmen og man kunne se all den ekstra jobbingen produsentene og manusforfatteren har lagt inn bare for de små detaljene som faktisk er veldig viktige i mediafaget. Når jeg begynte å lese tidligere analyser av filmen, så fant jeg på denne bloggen, som hjalp meg litt med å få inn meningene mine i analysen, på riktig måte. Her er traileren til filmen, så får du et lite glimt av hva jeg skal prøve å forklare
Ja, så var det analysen, here it goes: Det hele starter med Truman som blir født inn i et studio. Det blir bygd en «verden» rundt han, og Truman er ubevisst stjernen i sitt eget reality show. Livet til Truman er planlagt fra start til slutt, alle rundt han er skuespillere og det er skjulte kameraer som er på 24 timer i døgne, syv dager i uken. Han lever det perfekte liv, men han virker fortsatt ulykkelig, det er kanskje det som ikke er så perfekt han savner?
Hele filmen handler kort sagt om Truman og hans jakt på lykke. Han vet ikke helt hva det er han savner, men han vet at det er noe. Han har en perfekt kone, perfekt hus, perfekt jobb, perfekt liv, men han mangler noe. Han leter etter det ene som gjorde at livet hans ikke var perfekt. Han leter etter hun som var ekte mot han. Jeg mener hun som brøyt alle reglene til regissøren og prøvde å fortelle Truman sannheten, hun som plutselig ble flyttet til Fiji. 
The Truman Show ble sett av folk over hele verden, de fulgte med fra han var født helt til siste slutt hvor han gikk ut av studio døra. Folk ble hektet og avhengi av å se på en helt vanlig mann leve livet som alle andre. Hvordan han levde livet sitt i denne perfekt skapte verdenen. Seerne levde seg inn i livet til Truman, det livet som er planlagt for han. Ett eksempel er når Truman har lagt merke til alt det som skjer rundt seg og er klar for å dra fra denne verdenen som er laget for han, og en fast seer av serien sier at han ikke kan dra før han har snakket med kona si. Eller hvor oppspilte seerne blir når Truman går ut fra settet. Seerne elsker å se Truman gå igjennom lykke og sorg, de er med på alt han gjør og de blir påvirket av alle tingene som skjer i livet hans.

Truman's liv var som alle andres, man skulle trodd at han kanskje hadde litt mer drama i livet sitt med tanke på alle seerne han fikk, men nei, han var akkurat som alle andre bortsett fra at Truman ble filmet mens han gjorde hva alle andre gjør til vanlig. Under hele serien så er det fult av skjult reklame, og dette ser vi relativt tidlig i filmen, hvor Truman sitter nede i kjelleren sin og ser på gamle minner osv, så kommer kona ned og begynner å spørre hva som er galt med han og plutselig ser hun inn i kameraet og begynner å snakke om gressklippere. Jeg tror dette var lagt inn i filmen for å vise hvordan «ekte» reality serier ikke er så ekte som man skal ha det til, den skjulte reklamen som ikke bare er i serier, men i filmer også. Så fort man setter seg bevisst på skjult reklame, så finner man det. 
Utover i filmen får vi se hvordan Truman gradvis oppdager hele settingen om livet sitt, hvordan han finner ut at hele livet hans har vært basert på en løgn og et manus. Vi får se hvordan han reagerer på løgnen og hvordan hans adoptivfar(produsenten av serien) reagerer når Truman ikke vil være en del av hans egen serie lenger. Produsenten av serien lagde en verden alle ville leve i, han lagde etter hans egen mening, en trygg verden. Men uansett hvor perfekt denne verdenen var, så savnet Truman det som ikke var så perfekt, han savnet det som ikke sto i manuset. Det viser bare at uansett hvor perfekt noe kan virke, så er det forsatt ikke så perfekt. Det viser at vi vil ikke ha noe som er perfekt for alle andre, vi vil ha noe som er perfekt for oss selv. Og jeg tror det er det Truman leter etter.
Til å være en skole film, så synes jeg denne filmen er bra, den viser hvor mye vi lever oss inn i reality serier og den viser alle hemmelighetene bak de seriene vi elsker så mye. Men bare at Jim Carrey har hovedrollen er et stort pluss, han er en av de beste skuespillerne og han og hans teit'het får filmen til å bli morsom, trist og underholdene. Jeg likte filmen og det får en virkelig til å tenke på hva vår tids teknologi er i stand til å gjøre, og det gir deg en liten sånn creapy følelse av at man kan bli overvåket hele tiden uten å legge merke til det. Og hvordan hele livet ditt plutselig ikke er så veldig privat lenger. 
Jeg vil bare legge til at Jim Carrey er en av tidenes beste skuespillere og han gjør filmer til det de er, han gjør alt morsomt og ingen slår hans skuespill. Han er virkelig en one of a kind skuespiller som de fleste elsker å se på.
Andrea